LIVSSYKLUS
Når sjøen våkner til liv om våren og temperatur og lysforhold blir gunstige, begynner blåskjellene å gyte. Embryoet omdannes til en larve som etterhvert utvikler fot og gjeller. Etter 3-4 uker forvandles larven til en blåskjellyngel som forankrer seg til faste overflater ved hjelp av en sterk byssustråd. Og her vokser blåskjellet videre til det oppnår en kommersiell størrelse etter 18-24 måneder. Blåskjellene lever av plante- og dyreplankton de filtrerer fra sjøvannet og et voksent blåskjell kan filtrere hele 40 liter sjøvann i døgnet! God vekst og ingen fòrkostnader, gjør blåskjellene idèelle for akvakultur.

DYRKINGSTEKNIKK
I Norge blir blåskjell for det meste dyrket i såkalt  hengekultur. Tykke tau eller bæreliner blir lagt ut i sjøoverflaten og oppdriftsbøyer festes til bærelinen for å holde anlegget flytende. Til slutt blir samlere av tau, notlin m.m. knyttet til bærelinen med jevne mellomrom. Samlerne går flere meter nedover i vannsøylen for å samle yngel. Dyrkede blåskjell har bedre matinnhold enn ville og bunnkultiverte skjell. Skjelldyrkeren har også bedre kontroll med blåskjellene i et skjellanlegg der de til enhver tid har tilgang til næring og oksygen fra vannet som strømmer gjennom anlegget.

REUTSETTING
Yngelen får sitte i fred på samlerne til de har oppnådd en størrelse på 2-3 cm. Da blir de tynnet og reutsatt i strømper ved hjelp av en høstingbåt med spesialutstyr for dette. Skjellene blir høstet, sorterte og fyllte i strømper i et passende antall skjell pr. meter. Byssustråden hjelper blåskjellene til å feste seg til samleren pånytt, og siden løser strømpen seg opp og forsvinner. Reutsetting er nødvendig for å produsere skjell av riktig kvalitet, jevn størrelse og for å oppnå gode priser. I vekstperioden blir det utført regelmessige kontroller av anlegget for å registerere blåskjellenes vekst og utvikling.

HØSTING
Før høsting må alle skjelldyrkere ha en offentlig høstingstillatelse. Skjellene blir testet for algetoksiner, bakterier o.a. på Veterinærhøyskolen i Oslo som er et av de beste laboratoriene i Europa. Under høstingsprosessen blir skjellene skrapt av samlerne og pumpet inn i høstingsfartøyet der de blir vasket, sorterte og deklumpet. Små skjell kan settes ut igjen i skjellanlegget, mens markedsklare skjell blir fyllte i storsekker og transporterte til skjellmottaket for kontroll, veiing og pakking.  

SKJELLMOTTAKET
I skjellmottaket blir blåskjellene plasserte i spesielle gjennomstrømmingskar der de stresser ned etter høsting og transport. Blåskjellene begynner straks å filtrere det kalde sjøvannet som strømmer gjennom karene. Etterpå blir skjellene ført til en pakkelinje der de blir deklumpet på en skånsom måte. De sterke byssustrådene fjernes ved hjelp av ruller som roterer i motsatt retning av hverandre og skjellene blir sorterte i flere størrelser med stor nøyaktighet. Til sist foregår en manuell inspeksjon der dårlige skjell blir fjernet. Så blir skjellene veide og pakket i jutesekker eller annen emballasje før de blir plasserte i pakkeriets kjølerom i påvente av reisen til markedet. Skjellmottaket skal vere godkjent etter kvalitetssystemet HACCP for å forebygge feil og sikre produksjon under gode hygieniske forhold og streng kvalitetskontroll.